Et skrik (1)
Det er sol, og de sitter i gresset; det er mai. De har om psykisk helse i gymteori. Fantastisk.
Det var det hun trengte, og ser enda mer interessert ned i boken. Bokstavene går bare i
hverandre. Hun hadde for lengst lest om dette i boken og på nett. Det er tårer i øynene, og hun bøyer hodet litt lengre fremover, og blir mer interessert i hva som står. Sånn at de andre ikke ser
uttrykket i ansiktet hennes. Hun vet godt at det de leste om angår henne i aller høyeste grad.
Det var ikke meningen at det skulle bli slik, men på dette tidspunktet hadde hun alt mistet
kontrollen.
De sitter i en klynge ute i parken bak skolen, det er gruppearbeid, og de har fått en tekst de skal diskutere. Det handlet om ei jente som var på date, og skulle spise pizza. Denne jenta hadde
spiseforstyrrelser, og jenta i teksten beskrev hvordan hun så for seg osten krøp nedover halsen,
surrer seg rundt ryggraden og hektet seg rundt ribbene og este ut som “spray foam”
Det var så godt forklart på hvordan hver matbit kjentes ut.
Diskusjonen handlet om hvordan type spiseforstyrrelse jenta hadde, og hva gruppen sammen
mente de kunne gi av den beste hjelpen. Hva en venn kunne gjøre for en med slike utfordringer.
spiseforstyrrelser, og jenta i teksten beskrev hvordan hun så for seg osten krøp nedover halsen,
surrer seg rundt ryggraden og hektet seg rundt ribbene og este ut som “spray foam”
Det var så godt forklart på hvordan hver matbit kjentes ut.
Diskusjonen handlet om hvordan type spiseforstyrrelse jenta hadde, og hva gruppen sammen
mente de kunne gi av den beste hjelpen. Hva en venn kunne gjøre for en med slike utfordringer.
Hun blir enda mer stille, og så bare hardt på overskriften til teksten.
Hun kjente på hvor synd hun tenkte om denne jenta de leste om. Det å ikke spise er et symptom på noe annet. Problemet her var at hun var ikke klarte å sette fingeren på hennes eget problem.
Det var så “mye og vondt” Det var noe med henne, men det fantes ikke ord på det. Hun kunne altfor mye om dette nå, og så bevisst på hvordan det å se seg selv i speilet, og måle seg fra topp til tå. Klemme på huden og se om den var mindre mellom fingrene siden sist. Hvor mange gram hun
hadde gått opp eller ned siden i går. Hvor mer vann hun kunne erstatte med fast føde.
Jo mer vann og kaffe, desto bedre var det.
Det var så “mye og vondt” Det var noe med henne, men det fantes ikke ord på det. Hun kunne altfor mye om dette nå, og så bevisst på hvordan det å se seg selv i speilet, og måle seg fra topp til tå. Klemme på huden og se om den var mindre mellom fingrene siden sist. Hvor mange gram hun
hadde gått opp eller ned siden i går. Hvor mer vann hun kunne erstatte med fast føde.
Jo mer vann og kaffe, desto bedre var det.
Så vidt hun visste var det ingen som hadde sett noen forandringer enda.
Hun hadde i det siste vært overdrevet påkledd, og passet på at hun hadde noe å putte i munnen når de andre var rundt, og brukte nokså god tid per bit, og gjemte resten nå de så bort.
Hun hadde i det siste vært overdrevet påkledd, og passet på at hun hadde noe å putte i munnen når de andre var rundt, og brukte nokså god tid per bit, og gjemte resten nå de så bort.
I neste timen forsvant hun i egne tanker om hva de hadde lest. Dette hadde vært aktivt i ca i 2 år nå. Tiden hadde løpt fra 10 klasse til 2. Klasse på videregående.
Hun var som en valp på ungdomsskolen. Et skjelett med alt for mye rundt. Fra å kjempe seg
gjennom mobbing av læreren, og håndballjentene. Hun hadde blitt banket opp på vei hjem fra
skolen for de hun prøvde å si ifra til lærerne deres. En i klassen over henne, fulgte henne bevisst i gangen og rundt i skolegården - alltids en meter fra henne som en klegg som svirret rundt og
lurte på hvor den skulle bite. Hun hadde ikke peiling på hvem denne asiatiske jenta var som så
som en gutt, eller hvem som hadde “ansatt” henne for å holde på sånn.
På vei hjem så kløp de henne med bemerkninger. De kunne plukke på henne med hva som helst. Den verste kommentarene som de kunne komme med, var de sarkastiske komplimentene.
Hun fattet ikke at de mente det motsatte før lenge etter på. Det at hun hadde valpe kropp, og
“var dum” pga dysleksien, og ikke kunne ordlegge seg godt nok, og fort nok, ga alle en god latterDet at hun hadde sin egen klesstil, hjalp jo ikke. Hun hadde i det minste en liten tro på seg selv.
Lanagt inne der ett sted, en drøm om å flykte og aldri komme tilbake. Holdt henne på beina. Hun gjorde det beste hun kunne, og hadde fristedet i dansen som var en trøst.
Nå var det bare å komme seg gjennom ungdomsskolen. På en eller annen måte.
gjennom mobbing av læreren, og håndballjentene. Hun hadde blitt banket opp på vei hjem fra
skolen for de hun prøvde å si ifra til lærerne deres. En i klassen over henne, fulgte henne bevisst i gangen og rundt i skolegården - alltids en meter fra henne som en klegg som svirret rundt og
lurte på hvor den skulle bite. Hun hadde ikke peiling på hvem denne asiatiske jenta var som så
som en gutt, eller hvem som hadde “ansatt” henne for å holde på sånn.
På vei hjem så kløp de henne med bemerkninger. De kunne plukke på henne med hva som helst. Den verste kommentarene som de kunne komme med, var de sarkastiske komplimentene.
Hun fattet ikke at de mente det motsatte før lenge etter på. Det at hun hadde valpe kropp, og
“var dum” pga dysleksien, og ikke kunne ordlegge seg godt nok, og fort nok, ga alle en god latterDet at hun hadde sin egen klesstil, hjalp jo ikke. Hun hadde i det minste en liten tro på seg selv.
Lanagt inne der ett sted, en drøm om å flykte og aldri komme tilbake. Holdt henne på beina. Hun gjorde det beste hun kunne, og hadde fristedet i dansen som var en trøst.
Nå var det bare å komme seg gjennom ungdomsskolen. På en eller annen måte.
Det er vondt å se tilbake på den tiden. Hun kunne fint ha slettet den.
Fru. Høy, Klasseforstanderen, kunne ingenting om dysleksi. Lærerinnen forteller i plenium høyt at valpen har ADHD, og trenger bistand til alt. Slett ikke sant. Valpen skriker på innsiden, hun blir våt i øynene. Nok en dag skal gå til å høre på dette. MM tar henne i hånden. “Pust” sier hun. På vei hjem fra skolen går de innom butikken. Sjokko og Donut blir kjøpt og inhalert. Dette var en rutine - og kiloene kom en etter en. Smakene var en trøst og komfi.
De skulle velge linje til VGS, og hun ville satse på dansen. Det var en stor motivasjon for å kommeseg bort fra Ski. Det var ingen danselinje i Ski enda, og da måtte hun til Oslo. Drømmen videre til utlandet, og bare legge det lange landet i en skuff, og bli borte. Nå var det nok.
Hun kunne ikke gå rundt som en flodhest. Vann og kaffe, eple og yoghurt, var det som gjaldt, hunrenset kroppen. Etter hvert løp hun raskere, og timene i på Bårdar ble hyppigere.
Det funket, og det var en periode hun var uslåelig på ballett gulvet.
Hun kunne ikke gå rundt som en flodhest. Vann og kaffe, eple og yoghurt, var det som gjaldt, hunrenset kroppen. Etter hvert løp hun raskere, og timene i på Bårdar ble hyppigere.
Det funket, og det var en periode hun var uslåelig på ballett gulvet.
Våren og sommeren skjedde det mye med den store kroppen. Den var ikke så stor lenger.
Høyeste hopp, flest piruetter, og tålte mest, men det skulle ikke vare lenge.
Det bikket - og skaden alt skjedd.
Høyeste hopp, flest piruetter, og tålte mest, men det skulle ikke vare lenge.
Det bikket - og skaden alt skjedd.
Hun fikk en avtale med å gå Allmenn på Ski, og danse så mye hun ville. Foreldrene så forandringer og satte ned foten. De SÅ. Skole først og dansen etter på.
Hun blir kvalm bare av å se på maten, tanken på at den lille porsjonen skal inn i munnen vil bli en stor kamp. Hun har ikke noe valg, i dag er hele familien samlet, og hun vet at moren har en
mistanke om hva som foregår. Hun har alt blitt plassert fast på kjøkkenbenken mellom broren og kusinen, og blir servert enn å få ta maten til seg selv. Hun grøsser, det er kylling med sursøt saus og wok. Det smaker egentlig veldig godt, men tanken på at dette skal inn i kroppen for hennes,
fikk henne til å grøsse. Rutinen hennes er alt ødelagt. Heldigvis er disse middagen langtekkelige, og hun kan bruke så lang tid hun ville, uten at noen legger merke til at hun holder seg til den ene porsjonen.
mistanke om hva som foregår. Hun har alt blitt plassert fast på kjøkkenbenken mellom broren og kusinen, og blir servert enn å få ta maten til seg selv. Hun grøsser, det er kylling med sursøt saus og wok. Det smaker egentlig veldig godt, men tanken på at dette skal inn i kroppen for hennes,
fikk henne til å grøsse. Rutinen hennes er alt ødelagt. Heldigvis er disse middagen langtekkelige, og hun kan bruke så lang tid hun ville, uten at noen legger merke til at hun holder seg til den ene porsjonen.
Bare å kjenne at maten går ned i magen er ekkelt, og klissete.
Den vokser inni munnen for hver bit hun tar. Det er ris der, det kan gå fint. Hun tenke på hvordan maten deler seg opp i molekyler inne i kroppen for hver bit. At det blir som støv, og at det bare
blir sugd fast som en klissete masse til organene, og vanskelig å få bort igjen.
Hun lager en grimase ved tanken. Moren ser på henne. Hun hadde blitt oppdaget.
Den vokser inni munnen for hver bit hun tar. Det er ris der, det kan gå fint. Hun tenke på hvordan maten deler seg opp i molekyler inne i kroppen for hver bit. At det blir som støv, og at det bare
blir sugd fast som en klissete masse til organene, og vanskelig å få bort igjen.
Hun lager en grimase ved tanken. Moren ser på henne. Hun hadde blitt oppdaget.
Yes Kaffe til desseretten. Energikilde i flytende form, og vanndrivende.
Hun smiler når hun lukter på kaffen. Resten av kvelden er reddet.
Hun smiler når hun lukter på kaffen. Resten av kvelden er reddet.
Tilbake til skolebenken på SKI VGS
Hun hadde klart å holde dette tett i noen år nå, men nå kunne man se det rundt ansiktet,
håndleddene, og klærne som skulle sitte stramt hang bare på henne. BH kunne hun drite i- hun var helt flat som en 12 år gammel gutt.
Det var nesten ett knips over natten. Noen hadde begynte å påpeke vekten på skolen, ikke
direkte til henne, men hun hørte det. Hun sove i timene, og det var en influensafølelse i kroppen
konstant.
håndleddene, og klærne som skulle sitte stramt hang bare på henne. BH kunne hun drite i- hun var helt flat som en 12 år gammel gutt.
Det var nesten ett knips over natten. Noen hadde begynte å påpeke vekten på skolen, ikke
direkte til henne, men hun hørte det. Hun sove i timene, og det var en influensafølelse i kroppen
konstant.
Hun var sånn TRØTT I KROPPEN
Dette hadde gått over styr. Hun er redd, fryktelig redd. Hun visste godt hvordan forløpet ville værevidere. Ikke gode odds om hun ikke får hjelp. Hver dag begynte å bli en kamp mot redsel, det å
strekke til, og klare å komme seg igjennom dagen med nok energi.
strekke til, og klare å komme seg igjennom dagen med nok energi.
Smertene i kroppen ble bare verre og verre. De hadde kommet i håndledd, fingre og knær først.
Nå var det ekstremt i bekkenet og ryggen og skuldrene også. I dag orket hun ikke å gå på dansenheller. Hun var limt fast i sengen. En dag, neste dag og dagen etter. Hun begynner å bli frustrert. Dette hadde hun ikke lest om. Tårene spretter. Hva er galt med henne.
Nå var det ekstremt i bekkenet og ryggen og skuldrene også. I dag orket hun ikke å gå på dansenheller. Hun var limt fast i sengen. En dag, neste dag og dagen etter. Hun begynner å bli frustrert. Dette hadde hun ikke lest om. Tårene spretter. Hva er galt med henne.
Angsten vokster, selvtilliten minker, og nå ville hun ikke synes lenger - helst være den grå musa i gjengen som ikke syntaes og hørtes. Det var best sånn. Hun følte seg som en berg og dalbane.
Enten høyt opp på de gode dagene, og langt på havets bunn på de dårlige.
Enten høyt opp på de gode dagene, og langt på havets bunn på de dårlige.
Hun ville bare ikke være det mobbeofferet, hun ville ikke være den flodhesten som ikke klarte å
lese høyt eller forsvare seg, som kledde som hun ønsket, eller ble snakket høyt om på negativt
vis. Hun ville vise de andre at hun kunne være som dem, og være så flott at de mest populære
ville være henne. Bare et positivt kompliment, for den hun var og det hun kunne. Det var det hun var på jakt etter. At hun var god nok, fin nok for samfunnet. Hun gjorde dette for å si at hun var
verdt noe hun også. Et skrik om hun var noe hun også. “SE MEG” - “spør meg om jeg har det
bra”, og så skulle det gå så fatalt galt. kanskje det var det, at hun var seg selv, og janteloven kikket inn hos de ande. Uannsett: en kobinasjon av alt - de vant . Fra dansegulvet som en svane gikk til at kroppen ble til en struts med hode godt under puten. Borte for nå. Ingen trenger å se henne eller høre henne.
lese høyt eller forsvare seg, som kledde som hun ønsket, eller ble snakket høyt om på negativt
vis. Hun ville vise de andre at hun kunne være som dem, og være så flott at de mest populære
ville være henne. Bare et positivt kompliment, for den hun var og det hun kunne. Det var det hun var på jakt etter. At hun var god nok, fin nok for samfunnet. Hun gjorde dette for å si at hun var
verdt noe hun også. Et skrik om hun var noe hun også. “SE MEG” - “spør meg om jeg har det
bra”, og så skulle det gå så fatalt galt. kanskje det var det, at hun var seg selv, og janteloven kikket inn hos de ande. Uannsett: en kobinasjon av alt - de vant . Fra dansegulvet som en svane gikk til at kroppen ble til en struts med hode godt under puten. Borte for nå. Ingen trenger å se henne eller høre henne.
Kommentarer
Legg inn en kommentar